Du er (minst) 20 ganger mer verdt enn oljefondet

Nåverdien av dine fremtidige arbeidsinntekter er betydelig høyere enn «din» andel av oljefondet. Hvor mye av dette vil du la arbeidsgiveren din legge beslag på?

Et menneskes liv er uerstattelig. Likevel har det ikke ubegrenset verdi, sånn rent økonomisk sett. Faktisk har den norske staten – senest i Perspektivmeldingen 2017 – beregnet hvor mye du og jeg og alle våre landsmenn er verdt, sånn rent gjennomsnittlig sett: 14 millioner kroner. Tallene fordeler seg som følger:

MNOK pr. capita
Realkapital1,9
Finanskapital1,2
Humankapital10.5
Petroleumsformue0,4
Sum14,0

Kilde: Perspektivmeldingen (2017, basert på tall fra 2016)

Der det står «Petroleumsformue» snakker vi om «Statens pensjonsfond – Utland», altså Oljefondet fordelt på hver enkelt nordmann. Siden 2016 har fondets verdi økt med rundt en tredjedel, men selv om vi oppjusterer denne faktoren tilsvarende, utgjør den fremdeles bare rundt en 20-del av humankapitalen (som har ligget omtrent uforandret). Sagt på en annen måte: Du er verdt minst 20 ganger mer enn Oljefondet.

I forbindelse med disse beregningene fortalte Finansdepartementet at de definerte humankapital som nåverdien av frem­tidige arbeids­inntekter per innbygger. Dette er altså nåverdien av ditt fremtidige arbeid, men det er ikke nødvendigvis det samme som nåverdien av dine fremtidige lønnsinntekter – som vi skal se litt nærmere på her.

Kom inn i (medeier)skapet

Jeg har tidligere skrevet om hva som er en rettferdig konsulentmodell og hva det betyr å jobbe i en virksomhet som aldri vil bli kjøpt opp, denne gang vil jeg snakke om fordelene ved å være medeier i egen virksomhet. Dette har flere aspekter, og hvor stor andel av din egen verdi du selv kan forvente å hente ut er bare ett av dem er. 

Det er ingen automatikk i at du får høyere lønn bare du er medeier i en virksomhet. Men det betyr vanligvis at du får rett til din del av utbyttet som bedriften betaler til sine aksjonærer, og det gir deg også en medbestemmelsesrett som du – gjerne sammen med andre ansatte som også måtte være aksjonærer – til å legge føringer for virksomhetens lønns- og utbyttepolitikk.

I godt styrte virksomheter vil medeierskap også bety at du blir bedre oppdatert om hvordan selskapet presterer økonomisk. Trolig vil du få en bedre forståelse for hvorfor selskapets ledelse gjør de tingene de gjør – og en litt mer solid plattform til å komme med innsigelser dersom du er uenig. Kort oppsummert vil du ha mer «skin in the game», som amerikanerne kaller det, og sannsynligvis vil det bety et lengre arbeidsforhold med et større, personlig engasjement for selskapet du jobber i.

Litt er mer enn ikkeno’

Noen vil kanskje innvende at vi her snakker om en nokså begrenset medbestemmelsesrett for den enkelte, i hvert fall i selskaper med mange små aksjonærer. Kanskje vil de også trekke frem at det heller ikke er bare fordeler forbundet med å eie; det eksponerer deg jo for formuesskatt, investeringsrisiko, eieransvar og gjør at du kanskje får en litt mer komplisert jobb med din årlige skattemelding.

Slike innvendinger fremstår likevel som litt sneversynte for meg. Dette er den samme modellen vi har bygget våre samfunn etter: Ingen får bestemme alt, men alle kan bestemme litt. Når makthaverne jevnlig må fortjene vår tillit i regelmessige valg, gir vi dem våre innspill og kurskorreksjoner. Vår medbestemmelsesrett er selve fundamentet for vårt demokrati, og de færreste av oss ville vært det foruten.

Hvorfor skal vi da leve etter helt andre prinsipper på jobb? Mange bedrifter har makthavere i form av eiere som ikke selv er engasjert i den daglige verdiskapingen. Hvis disse gis full frihet til å fatte alle beslutninger, vil de før eller siden bestemme noe som gagner dem selv langt mer enn de ansatte – uten at de ansatte kan se frem til å kaste dem ved neste valg.

Prisen å betale

På samme måte som at en stemmeseddel annethvert år er en overkommelig pris for å få leve i et demokrati, vil jeg derfor påstå at noen ekstra felt i skattemeldingen er en akseptabel motytelse for å ha litt medbestemmelse der vi henter vårt levebrød og tilbringer mesteparten av døgnets våkne timer. 

Din andel av oljefondet vil du forhåpentligvis få nyte godt av når den tilføres samfunnet (forhåpentligvis etter kloke prinsipper), men den verdiskapingen du tilfører din egen arbeidsgiver – som altså kan være veldig mye høyere – vil du bokstavelig talt få større utbytte av dersom du kan å eie en andel av arbeidsgiveren selv. 

Mangel på medeierskap vil, i de fleste normale arbeidsforhold, bety at en lavere andel av din egen, samlede humankapital tilfaller deg. For svært mange vanlige lønnsmottakere er dette et akseptabelt bytte, og det er naturligvis en ærlig sak – ikke alle har mulighet eller anledning til å kjøpe seg inn i sin egen arbeidsgiver. Jeg synes bare at det bør være en bevisst handling. Så kanskje bør du, neste gang du tenker på å bytte jobb, legge litt ekstra vekt på hvilke utsikter en potensiell ny arbeidsgiver kan gi deg til medeierskap?